Å møte det ukjente i oss, også i sorg og savn situasjoner.

Å møte det ukjente i deg selv

Vi mennesker er fascinerende vesener. 

I bunn og grunn er vi alle ulike, med hver vår historie, våre erfaringer og vår unike måte å se verden på.

Selv om hver og en av oss er unike personer med vår egen særegne bakgrunn, personlighet og livserfaring, finnes det likevel noe grunnleggende som vi deler.

På tvers av alle forskjeller i kultur, språk, religion og økonomisk situasjon, er vi først og fremst mennesker. Vi har alle de samme grunnleggende behov og følelser - behovet for trygghet, kjærlighet, tilhørighet og anerkjennelse. Vi ler, gråter, håper og drømmer på liknende måter.

Når vi åpner oss for andres erfaringer og ser forbi det som umiddelbart skiller oss, kan vi oppdage at vi deler så mye mer enn vi trodde.

En av de mest krevende sidene ved det å være menneske, er å stå overfor det ukjente. 

Uansett om det er store livsoverganger, uforutsette hendelser eller intense følelsesmessige prosesser - det ukjente skaper ofte en følelse av usikkerhet og frykt hos oss.

Særlig tydelig blir dette i møte med sorg, for da jeg mistet min sønn, fikk jeg møte på det ukjente i meg. Frykten, frykten for å våge å gå videre i livet. Ja i slike livskriser møter vi på det ukjente, det som lammer oss og stopper oss. Når vi mister noen eller opplever andre dype tap, kjenner vi på en intens smerte som kan føles uutholdelig. Sorgen river oss ut av det kjente og trygge, og kaster oss ut i noe uforutsigbart og kaotisk. Når livets konturer brytes opp og alt vi en gang tok for gitt (for det er slik vi ofte lever)forskyves, føler vi oss plutselig alene og rådville. Sorgen river oss løs fra hverdagen vi kjente og kaster oss ut i noe uvant og skremmende. Det kan føles som en vill storm som river oss bort fra land og ut i et hav av usikkerhet og uro. Der du føler hodet er mer under vann enn over. Det er ingen livbøye i nærheten av deg. Det er bare deg. Det er ingen livbøye i nærheten av deg. Det er bare deg.

I denne dype sorgen og redsel for det ukjente føles det som om du synker, omsluttet av en tung tåke som gjør det vanskelig å se noe klart. Du kjemper for å holde hodet over vannet, for å fortsette å puste, men av og til føles det som om du mister grepet. Det er ingen som kommer og redder deg, ingen som kan avlaste tyngden du bærer. Det er ingen som forstår hvordan det oppleves for deg, du er redd, for frykten din er sterk. Du vet ikke veien videre, og klarer heller ikke ta det innover deg.

Selv om sorgen føles uutholdelig, og du er fullstendig oppslukt av den, kommer du etterhvert dit hen at du innerst inne vil klare dette. Du vet det er en åpning lenger fremme.

Litt etter litt vil du finne styrken til å trekke pusten dypere, svømme mot overflaten og kjenne lyset igjen. Du begynner å merke deg at du mestrer flere og flere nye og ukjente episoder i livet ditt, og velger å møte frykten i den nye hverdagen din. Du vet du må kjempe mot det ukjente for å klare hverdagen. Å klare å være så til stede i deg selv at du våger å sitte i frykt-følelsen din er det beste steget mot å erobre frykt. Du lærer deg stadig nye måter å hoppe over hindrene på og kommer styrket ut av situasjonen din der du var fanget av frykt og den ukjente vonde situasjonen din. Det er å bli venn med frykten i deg. For den er også en beskytter for deg. 

Denne overveldende sorgen vet du bare at skal ikke vare evig, selv om det nå føles som om den aldri vil gi slipp.

Du har overlevd tunge tider før, og du vil også overleve dette. Sakte, men sikkert, vil du finne din rytme og dine krefter igjen. Du kommer til å klare deg. Bare ved å våge å møte det ukjente kan vi gå videre i sorg og vekst.

Ofte, veldig ofte i slike opplevelser lærer vi oss å sette pris på livet vårt. Jeg fikk virkelig lære å takke, kjenne på takknemlighet over livet mitt. Det er, og det gir en trygghet i en utrygg hverdag. Føle takknemlighet over mine kjære jeg har hos meg i livet mitt i dag, takknemlig for hver ny dag der jeg kjenner at jeg lever.  Jeg er egentlig blitt veldig god på å takke, og det er bra.Det er en gave å sepå alt det gode vi har, fremfor å fokusere på det vi mangler.

Trykk på denne linken å lytt til en meditasjon om frykt. Dy finner den på min YouTube kanal:

https://youtu.be/vTBJrPnYjzo

Tusen takk til deg som leste dette innlegget.

Varme tanker fra 

Anne Marit