Sårbarhet og styrke.

 Å lære å leve videre etter å ha mistet en du er glad i.

I dag vil jeg dele litt om hvordan følelser og tanker kjemper om plass i en sårbar situasjon. 

Igjen er det fra egne opplevelser, men mennesker har like typer følelser, vi reagerer bare ulikt til ulike hendelser. Noen er sterk følelsesmessig, andre mindre sterk, og det er helt okei, vi takler ting på hver vår måte. Husk, det er ingen fasit svar på hvordan du reagerer i forhold til de rundt deg. Ha respekt og aksepter hverandre. Livets tunge og tøffe situasjoner holder om dere skal klandre hverandre for reaksjonsmåtene.

Jeg husker den dagen som om det var i går. Tåkete av sorg, men fastlåst i et mareritt som ikke ville ta slutt. Å miste et barn er kanskje den verste smerten et menneske kan oppleve. I et eneste øyeblikk ble livene våre snudd på hodet, og ingenting var lenger som før.

I ettertid har jeg lært at sorgen aldri virkelig forsvinner. Den blir bare til en stadig mer integrert del av oss, som vi lærer å leve med. Sorgen er vår sårbarhet, den minner oss om at vi er bare mennesker - med følelser som noen ganger blir overveldende.

Men det er også i denne sårbarheten at vi finner en dypere styrke.

Evnen til å reise seg opp igjen, til å fortsette å leve, er et kraftfullt bevis på den menneskelige motstandskraften.

Jeg innsåg etter hvert at ved å fokusere på å ta steg for steg, dag for dag, lærte jeg å finne mening, glede og kjærlighet midt i savnet.

Etter hvert valgte jeg å dele historiene, minnene og tårene med de som stod meg nærmest.

Og på ett eller annet vis også å ta vare på meg selv - å tillate meg å være sårbar, men like fullt søke etter små øyeblikk av lykke i hverdagen. En klem, et vakkert øyeblikk i naturen, et smil fra et kjært menneske.

For meg ble naturen min store smertelindring. I naturen fikk jeg ro i meg selv, jeg klarte å koble ut tanker og jeg la igjen vonde følelser. Gikk ofte til sjøen, å sitte å se og høre lyden av bølgeskvulp gjorde veldig godt for meg. Kanskje det føltes slik siden min sønn jobbet på båt? Ja det kan hende. Jeg begynte også å klemme tre, og trodde jeg hold på å gå fra forstanden, men kropp og sinn vet hva vi har behov for når livet er tøft. Jeg kjente jeg hentet styrke ved å klemme eller bare holdt rundt et tre. Etterhvert i min videre utvikling for å takle savnet og finne livsglede igjen så lærte jeg om chakraene, de flotte energi sentrene i kroppen vår. Når jeg klemte eller holdt rundt treet, så var det Rotchakraet jeg balanserte.

Jeg skal ikke dra inn chakraene her , men det det ble for meg viktig å lære om de. Det hjalp veldig så jeg kunne klare å tilgi, akseptere følelsene, forståelse og gi meg selv egenomsorg.

Veien videre etter å ha mistet et barn eller andre nære relasjoner er lang og ujevn. Jeg har lært at den bærer frø til en ny form for liv - et liv der sårbarheten og styrken eksisterer side om side. Og det gav meg håp om at jeg en dag skulle finne en ny balanse, en ny måte å leve på tross av savnet.

Og etter hvert som tiden gikk så ble det bedre, jeg husker jeg selv reagerte første gang etter jeg mistet min sønn da jeg lo uten å kjenne på dårlig samvittighet, det var så befriende. Bare slike situasjoner er utfordrende.

Ja etter å opplevd livets mange utfordringer ser jeg nå tilbake på alt jeg har lært om livet, jeg har vokst som person, og jeg setter mye mer pris på dagen i dag. Hverdagsgleder, åhhh jeg elsker disse fantastiske fine og gode øyeblikkene som gir ren lykke.

Å bli bevisst hvordan vi tenker, hvilke valg vi tar, hvor god vi er til å ta et tak i oss selv, bestemme for at dette gjør jeg nå, dette skal jeg klare, å presse oss selv i slike utfordringer er til tider veldig tøft, men viktig.

Å oppleve mestringsfølelse, å kunne klappe oss selv på skulderen og gi oss ros for noe vi har klart å gjøre, tatt oss tid til er viktig.

Til deg som leser dette, og som kanskje selv har mistet noen uendelig kjære, eller om det er sykdom, om du er pårørende til en med kronisk sykdom, om det er er samlivsbrudd eller andre tøffe ting - vit at du ikke er alene. Ta vare på den sårbarheten, men la den også føde en indre styrke. Skrittene kan være små, men de beveger deg fremover, mot en ny hverdag.

Å være glad i seg selv er ikke egoisme. Å være glad i seg selv handler om å ha en sunn selvfølelse, verdsette og respektere seg selv, og ta vare på sitt eget velvære. Det innebærer ikke å være selvopptatt eller overse andres behov og følelser. Egoisme derimot, handler om å være egoistisk og kun fokusere på ens egne interesser og behov uten omsorg for andre. Det er viktig å finne en balanse mellom å ta vare på seg selv og å kunne være empatiske og omsorgsfulle overfor andre.

I livskriser, å miste en du er glad i, traumer fra barndom og livet ellers, når noe avsluttes som skilsmisse, vennskap tar slutt, angst m.m er det en del av veien videre å være glad i seg selv.  

Hente frem seg selv.

La oss ta vare på hverandre og huske på at det er i de mest sårbare øyeblikk at vi kan vokse mest og sammen skape et trygt rom for å dele, føle og lære.

Med varme og omsorg hilsen fra 

Anne Marit