Fortvilelse, en indre kamp

Fortvilelse – Når hjertet føles tungt og alt virker mørkt

I dag sitter jeg her å reflekterer over et ord, med stor følelse, nemlig fortvilelse. Ordets betydning, og med flere følelser knyttet til seg som frykt, tristhet, frustrasjon, håpløshet m.m.  

Har du noen gang kjent på fortvilelse? Den der tunge følelsen som legger seg over brystet som en tykk dyne, og får verden til å føles stille, tom og altfor stor? Fortvilelse er kanskje en av de mest grunnleggende følelsene vi mennesker kan kjenne på – en følelse som på sitt mest sårbare og rått ærlige vis vil fortelle oss noe viktig om hvem vi er.

Fortvilelse er en dyptgripende følelse som kan treffe oss alle på et eller annet tidspunkt i livet. Den kan beskrives som en intens form for håpløshet, en tilstand der man føler seg overveldet av utfordringer og ute av stand til å finne en vei videre. Fortvilelse er ikke bare en emosjonell respons; den er ofte en indre kamp som utfordrer vår tro på oss selv og fremtiden.

Fortvilelse er ikke bare tristhet. Den er dyp, grunnleggende, og den treffer oss i øyeblikk der alt føles meningsløst, og vi ikke vet hvor vi skal vende oss hen. Kanskje har du stått i møte med tap, skuffelser, eller tunge tanker som snakker uten stans inne i hodet ditt. I slike stunder kan det føles som om håpet er borte, og at det ikke finnes noen vei ut.Ut fra meg selv så er det slik: når vi opplever fortvilelse, ser verden ut til å miste sin farge. Optimismen som en gang gjorde selv de vanskeligste dagene tålelige, forsvinner, og det eneste som gjenstår er en følelse av maktesløshet. Vi kan sitte fast i en sirkel av negative tanker, der hver problemstilling virker ubeskrivelig stor og løsningen uoppnåelig. 

Men vet du hva? Fortvilelse er også et tegn på at du bryr deg. Den oppstår fordi noe i deg skjelver, fordi du ønsker deg noe bedre, noe annet. Sinnstilstanden kan oppstå ved personlige nederlag, tap av nære relasjoner, sykdom eller andre livskriser som river grunnlaget for vår trygghet, som f.eks når jeg satt ved sykesengen til min sønn som var syk av kreft som 5 åring. Jeg opplevde det som fullstendig kaos i hele meg. 

Det eneste ordet jeg sitter igjen med etter det var HÅPET, i all frustrasjon og fortvilelse og maktesløshet. Det er slik det oppleves i tøffe stunder, der du føler du ikke kan gjøre noe for andre, for det er det vi ser og føler oss. Jeg klarte ikke se i min fortvilelse at jeg faktisk gjorde det som ikke mange andre kunne, nemlig gi kjærlighet, trygghet og omsorg for den lille gutten. Mamma` s hjerte, men jeg hadde alltid håpet. Sønnen min ble heldigvis frisk igjen den gang. 

Fortvilelsen er stemmen til det sårbare barnet inni deg som trenger trøst, varme og forståelse – både fra deg selv og fra andre. Det er helt greit å la disse følelsene få komme frem i lyset. Det er ingenting å skjule eller skamme seg over. For når du våger å kjenne på fortvilelsen, det sårbare barnet i deg åpner du også døren til heling. 

Det er som om vi sier til oss selv: «Jeg ser deg. Jeg føler det du føler. Det er lov å ha det sånn.» Det er en utrolig kraft i det møtet.Samtidig er det viktig å anerkjenne at fortvilelse ikke er noe man nødvendigvis må klare å håndtere på egen hånd. Mennesker er sosiale vesener, og støtten fra venner, familie eller profesjonelle kan være avgjørende for å finne veien ut av det mørke. Fortvilelse kan også lære oss noe om fellesskapets betydning; hvordan det å dele sin byrde kan lette smerten og gi håp.

Hvis du leser dette og kjenner at noe trykker i deg, tillat deg selv å være der en stund. Pust inn og ut. Skriv ned det som tynger deg, snakk med noen du stoler på – eller bare vær stille med følelsen. Fortvilelse trenger ikke å være en endestasjon. Den kan være starten på en ny vei: en vei som er mer ærlig, mer naken, men også mer ekte og omsorgsfull mot deg selv. 

Husk at du aldri er alene i din fortvilelse. Mange av oss har kjent den på kroppen, og vi vet hvor tung den kan være. Men vi vet også at det går an å komme gjennom den – til å finne håpet og lyset igjen, til å møte livet med ny styrke og varme. Å være tålmodig med deg selv og gi deg selv lov til å kjenne. Gi fortvilelsen rom. Og vit at du er verdifull akkurat som du er, også når hjertet føles tungt.

Noen spørsmål til refleksjon som kan følge deg videre:

1. Hvordan opplever du at fortvilelse viser seg i ditt liv, og hva tror du den prøver å fortelle deg?

2. På hvilke måter kan du begynne å gi deg selv den omsorgen og kjærligheten du trenger i vanskelige øyeblikk?

3. Hvem i livet ditt kan du åpne deg opp for når fortvilelsen kommer, og hvordan kan dere sammen skape et trygt rom der følelser får plass?

Vil du ha en samtale med meg så kan du sende meg en melding i kontaktskjema under her:

Takk til deg for at du besøkte bloggen min: En blogg om livet. Jeg håper tankene og refleksjonene her kan gi deg varme, inspirasjon og mot til å omfavne dine egne livsendringer.

Fra mitt hjerte og med  gode ønsker til deg fra 

Anne Marit

---